Minigolf og dens historie

Minigolf er en sport utviklet fra golf. Minigolf spilles på en bane som består av flere hull akkurat som i vanlig golf, men karakteriseres av de små lengdene mellom hull og startposisjon, ofte ikke mer enn 10 meter. Istedet for at underlaget består av gress, brukes det ofte et teppelignende materiale (filt) og betong. Minigolfbanene består ofte av spesielle hindringer og utfordringer som ikke er vanlig å se på en ordinær golfbane. Dette kan være tunneler, rutsjebaner, bevegelige figurer som for eksempel vindturbiner, figurer av dyr osv… Utenom dette ligner minigolf veldig på sitt opphav, golf.

På en minigolfbane er det som regel maks 7 slag som er lovlig. Dersom ballen havner utenfor banen, skal den legges tilbake der den hoppet ut. Straffeslag blir ikke lagt til i totalsummen dersom ballen havner utenfor banen. I vanlig golf kalles det “hole in one” dersom man spiller ballen i hullet på et slag. I minigolf kalle640px-Terento_Minigolfs dette for “Speak”. I motsetning til i vanlig golf, er det vanligvis ikke lov til å gå eller stå i selve banen.

Minigolfbanene er tidligst dokumentert på starten av 1900-tallet. De første standardiserte minigolfbanene ble masseprodusert i år 1916 i Pinehurst, North Carolina. Etter at det ble oppfunnet et kunstig grønt materiale som lignet gress, ble minigolfen tilgjengelig i et mye større område. I New York på 1920-tallet var det allerede mer enn 150 minigolfbaner, og tusenvis omkring i statene. Dette var et kjempesprang og minigolf var veldig populært fram til en økonomisk krise slo til på 1930-tallet, og nesten alle minigolfbaner ble stengt.

Minigolfen kom til Europa først i 1926 i Tyskland, og ikke lenger etter (1930) kom to svensker tilbake til Sverige etter et opphold i Amerika og hadde vært vitne til det enorme minigolfmarkedet. Dette førte til at de startet sitt eget firma som utviklet og produserte standardiserte minigolfbaner for det svenske markedet.